Om oss

Hva er Kabel Norge?

Kabel Norge er bransjeorganisasjonen som samler de kommersielle kabel-TV-operatørene i Norge. Foreningen har 23 medlemmer som er lokalisert over hele landet. Disse representerer til sammen 950.000 abonnenter.

Forbundets primære formål er å fremme videre utbyggingen kabelnett som tilbyr tv, Internett og telefoni til sluttbrukere (triple play). De siste årene har kabel-tv bransjen investert over 8 milliarder kroner og bygget om kabel-tv nettene til topp moderne digital-tv og bredbåndsnett basert på fiberteknologien HFC (Hybrid Fiber-Coax). Dette har gjort kabel-tv til landets viktigste infrastruktur for å tilby Superbredbånd.

Forbundet arbeider kontinuerlig for å oppnå de best mulige rammevilkårene for bransjen.  I dette arbeidet representerer Kabel Norge bransjens interesser overfor myndigheter og andre organisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt.

Et annet viktig formål med Kabel Norge er å styrke det faglige og sosiale samholdet i bransjen.

Kabel Norge har feiret sitt 30-års jubileum, men representerer en bransje som ennå er ung, og fremdeles går igjennom en rivende teknologisk utvikling.  I fokus i denne utviklingen er nye tjenester, samt bruk av digital overføring, IP-teknologi og fiberkabler i kabelnettene.

Hvem kan bli medlem i Kabel Norge?

Alle kommersielle, registrerte selskaper som driver virksomhet i tilknytning til kabelnett, kan bli medlem i Kabel Norge.  Det er en forutsetning at alle offentlige krav til virksomheten oppfylles, slik som autorisasjon.

Kabel Norge ledes av et styre, og har en daglig leder som står for den daglige driften.  Landsmøtet er forbundets øverste organ, og vedtar forbundets lover og medlemsavgifter.

Økende konkurranse – Nytt Regelverk – Nye utfordringer

Stadig flere aktører etablerer seg med tilbud om elektroniske tjenester.  Internett utvikles hele tiden til større overføringskapasitet, og fjernsynstilbudet vil her øke i fremtiden.  Kraftselskapene bygger nye nett med triple-play-tilbud.  Nå er det digitale bakkenettet etablert, noe som gir ytterligere konkurranse for de eksisterende nettoperatørene.  Snart kommer også mobil-TV som enda en konkurrent i markedet.

Kabelnettene er uansett fremtidssikre – et HFC-nett er i følge Post- og teletilsynet et potensielt superbredbånd på linje med optisk fiberkabel.  Med Gigabit Ethernet og IP-video vil man oppnå en vesentlig effektiviseringsgevinst som frigjør store deler av de frekvensressurser som nå brukes til analoge og digitale programpakker.  Gigabithastigheter til sluttbrukerne blir derved mulig!

Ny lov og forskrift om elektronisk kommunikasjon er innført i Norge.  Dette regelverket er basert på EU’s direktiver, og setter nye normer for konkurransereguleringen i bransjen.  Et viktig poeng med det nye regelverket er å sørge for teknologinøytralitet mellom alle aktører, slik at rammevilkårene blir like, og diskriminering i forhold til regelverket unngås. 

Fremdeles har kabel-TV særregler som ikke gjelder for andre operatører, og derfor gjenstår et viktig arbeid for bransjen og Kabel Norgei å få fjernet slike konkurransehindringer.  Kabel Norge er derfor aktivt med i dialogen med myndighetene og omverdenen ellers, gjennom høringsuttalelser, medieinnspill og lobbyvirksomhet.  Kabel Norge er også medlem av IKT-Norge.

Som medlem i Kabel Norge får du gratis tilgang via Internett til alle aktuelle regler og normer for kabelnett gjennom Gyldendals Lexi-norm. Dette sparer du flere tusen kroner i året på.

En annen medlemsfordel er at en person fra din bedrift får gratis medlemskap i Society of Cable Telecommunications  Engineers (SCTE).  For nærmere informasjon se  http://scte.org/home.cfm

Opphavsrettigheter – En konstant utfordring

Mange fjernsynsssendinger kan ikke overføres i kabelnett uten en lisens fra rettighetshaverne.  I Norge må det for disse programmene inngås avtale med Norwaco, der Kabel Norge representerer kabeloperatørenes interesser ved forhandlinger om avtalevilkår.  Gjennom årene har Kabel Norge lagt mye arbeide i å få bedre vilkår fra rettighetshaverne.  Dette arbeidet vil være viktig også i fremtiden, idet kostnaden for rettighetene er en stor utgiftspost for kabeloperatørene, og kan bidra til et skjevt konkurranseforhold til andre distributører.

Internasjonale aktiviteter gir resultater

Kabel Norge er medlem av Cable Europe – (European Cable Communications Association), som har kontor i Brussels.  Cable Europe har 32 medlemmer i 18 land, og representerer den europeiske kabelindustrien bl.a. i forhold til EU’s styrende organer, ikke minst EU-kommisjonen. 

Cable Europe er representert i en rekke komitèer og organisasjoner som arbeider med regelverk og standardisering.  Med mer enn 45 millioner abonnenter i medlemsmassen har Cable Europe opparbeidet en betydelig innflytelse hos myndighetene.

Cable Europe har etablert Euro Cable Labs (ECL), for å styrke også den tekniske siden av utviklingen.  ECL skal primært arbeide med standardiseringsspørsmål og teknologianbefalinger, som har stor betydning for kostnadsnivået og konkurransen med andre aktører.  Det er også svært viktig med innspill og påvirkning vedrørende regulatoriske pålegg som kan komme fra EU’s myndigheter.
ECL har tatt frem den nye EuroDocsis 3.0 standarden, som gjør det mulig å gi hver nekelt kunde i kabelnett merenn 200 Mbit/s i bredbåndshastighet – bedre enn fiber/LAN-nett! Standarden blir tatt i bruk i løpet av 2008.

Kabel Norge samler bransjen og holder deg informert

Kabel Norge oppdaterer deg på viktige hendelser som har betydning for bransjen.  Dette skjer ved utsendelse av medlemsinformasjon, og ved jevnlige møter der aktuelle temaer diskuteres.  Landsmøtet i april er den største begivenheten gjennom året, der hele bransjen samles til faglige seminarer, og leverandørene viser nye produkter på utstillingen.

FOKAB – Bransjens operatørselskap

Blant medlemmene i Kabel Norge er det stiftet et eget aksjeselskap – FOKAB AS – som primært er et innkjøpsselskap som skal oppnå gode vilkår ved kjøp av programmer, lisenser, materiell og andre varer og tjenester.  Hensikten er å styrke de mindre operatørenes posisjon i forhold til de store aktørene som i dag styrer markedet.  FOKAB vil bl.a. også arbeide med strategiske anbefalinger med henblikk på felles plattform for digitale tjenester.

Alle medlemmer i Kabel Norge kan bli aksjonærer i FOKAB – Forenede Kabeloperatører!

Kabel Norge – Bli medlem du også!

Vi trenger stadig større ressurser til å gjøre viktige arbeidsoppgaver, for å sikre bransjens interesser.  Samlet er vi sterkere – bli derfor medlem i Kabel Norge du også – så når vi våre mål raskere!

Ta kontakt:
Kabel Norge, Postboks 77, 1901 FETSUND
e-post: post@kabelnorge.no

 

Om Kabel-tv

Teknologien

Kabel-tv er et teknisk nettverk for leveranse av tv-signaler via radiofrekvenser på optiske fiberkabler og koaksialkabler, til fjernsynsapparater hos abonnentene.
I tradisjonell kringkasting benyttes trådløs overføring av tv-signaler, fra en senderantenne til en mottakerantenne hos seeren, mens kabel-tv benytter kabel infrastruktur for denne overføringen. 

Begrepet kabel-tv er ikke lenger dekkende for det tilbud man får over kabelen, fordi det er så mye mer enn bare tv: både bredbånd (Internett) og telefoni, og alle tjenester som kan knyttes til dette, er i dag vanlige over kabel-tv-nettet.

Et moderne kabel-tv-nett kalles et HFC-nett (Hybrid Fiber Coaxial nett), der det benyttes både fiberkabler og koaksialkabler til overføringen.  I et HFC-nett overføres sendingene på andre frekvenser på kablene enn de som benyttes ved trådløs kringkasting.  Mens kabel-tv-nett tidligere hadde enveis overføring (fra hovedsentralen til abonnentene), er HFC-nett bygget for toveis trafikk, der returretningen benyttes bl.a. ved bredbåndskommunikasjon.

Tjenestetilbudet - tv

I et moderne HFC-nett tilbys langt overhundre digitale tv-kanaler, samt et bredt utvalg av analoge tv-kanaler.  For det digitale tv-tilbudet må man ha en dekoder (på fagspråket STB, Set Top Box) for hvert tv-apparat eller benytte et IDTV kort. Kortet kan settes rett inn i en liten kortleser på tv-en og man kan se digital-tv uten ekstra boks og kabler. Innenfor det digitale tilbudet er det typisk en grunnpakke, et utvalg av tilleggspakker, valgfri sammensetning av pakker, og tilbud om premium pakker med sport og filmkanaler.  I tillegg kan man hos noen operatører få tilbud om video on demand, dvs. bestille filmer enkeltvis bare for eget bruk. 

Noen operatører tilbyr digitale dekodere som også har PVR (Personal Video Recorder) som man kan gjøre opptak av programmer med.  Denne boksen kan også sette programmet på pause hvis man vil gjøre et opphold i tv-tittingen i løpet av sendingen.  Det finnes også PVR dekodere som har innebygget kabelmodem, slik at man kan få bredbåndstilgang gjennom dekoderboksen og snart også Internett rett inn på tv’en.

Analog og digital tv-overføring

I et HFC-nett overføres som nevnt både analoge og digitale fjernsynskanaler.  Kanaler som sendes i analogt format, kan tas inn på tv-apparatene uten bruk av dekodere. 

Mens alle andre overføringsplattformer for fjernsyn (satellitt, fibernett og bakkenett) nå er blitt heldigitaliserte, har kabel-tv-abonnenten fremdeles valget mellom de to formatene, og kan derfor benytte flere tv-apparater i hjemmet uten at det er behov for en dekoder pr tv apparat.  Dette kan være praktisk når man har tv på kjøkkenet, barnerommet, i peisestuen osv., og man slipper da utgifter til ekstra dekodere.  Det analoge tv-tilbudet er ikke like omfattende som det digitale, men det inneholder oftest de mest populære tv-kanalene.

Det antas at analog overføring vil fortsette ennå i lang tid fremover, men at behovet for mer kapasitet til digital overføring vil medføre en gradvis reduksjon i dette tilbudet.

Tjenestetilbudet - andre tjenester

Kabel-tv-nett og HFC-nett benyttes også til overføring av FM radio analogt og digitale audio musikk kanaler samt FM radiosendinger til TV apparatet gjennom dekoderen, samt toveis tjenester som VOD (video on demand) høyhastighets bredbånd (Internett), og telefoni.  Toveisforbindelsen i en koaksialkabel sikres ved at den nedre delen av frekvensspekteret (opp til ca. 60 MHz) benyttes til retursignalering, mens resten av spekteret brukes i foroverretningen. 

Bredbånd

Bredbånd over kabel-tv oppnås ved å bruke modemer som omdanner datastrømmer fra Internett til et digitalt signal som kan overføres på kabelnettet.  I løpet av de siste årene er det introdusert en ny overføringsstandard som kalles EuroDocsis, som gir en dramatisk økning i overføringskapasiteten, slik at den enkelte abonnent kan få mer enn 100 Mbit/s nedlastingshastighet. 

Overføringskapasitet

Koaksialkabelen har en maksimal overføringskapasitet som tilsvarer ca. 6 Gbit/s. Det er bare en liten del av denne kapasiteten som foreløpig utnyttes.  Allikevel har dagens HFC-nett kapasitet til samtidig overføring av mer enn ett hundre og femti digitale fjernsynskanaler, samt høyhastighets bredbånd, radiosendinger og telefonitjenester til abonnentene.  Det amerikanske Cable Labs arbeider med utvikling av ny teknologi som skal gjøre det mulig å mangedoble dagens bredbånds hastigheter ved å ta i bruk enda mer av kapasiteten i koaksialkabelen.

Større overføringskapasitet

Etter hvert som behovet for overføringskapasitet øker, blir fiberkablene i et HFC-nett strukket stadig nærmere abonnentene.  Fiberkablene går til såkalte noder, som en undersentral som sørger for tjenestetilbudet til et visst antall abonnenter, typisk noen hundre, via aksessnettet.  Den økte kapasiteten i aksessnettet oppnås derfor ved å strekke fiberkabelen enda lenger ut, og sette opp flere noder. 

Den store fordelen ved denne byggemåten er at de eksisterende koaksialkablene, som danner det siste leddet i nettet inn til abonnentene, fortsatt kan benyttes.  Derved unngås svært store kostnader ved å bygge et nytt aksessnett, noe som ville medført mye graving og nye kabler og annet utstyr. 

På denne måten er HFC-nettene fremtidssikre, og vil være konkurransedyktige mot utbyggere av de rene fibernett, der store gravekostnader er en sterkt begrensende faktor for lønnsomheten i utbyggingen.  Et nett basert på fiber/LAN-teknologi kan heller ikke overføre mer enn noen få fjernsynskanaler samtidig (parallelt) til abonnenten.

Kabel-tv i andre land

Det finnes i dag godt utbygde kabel-tv-nett i Europa, Nord-Amerika, Australia og det fjerne Østen, samt Sør-Amerika og Midtøsten.

Historisk utvikling av kabel-tv i Norge

De første spede kabelnettene i Norge var de såkalte fellesantenneanleggene, som oppstod helt tilbake på 1950-tallet i blokkbebyggelsen i byene.  Da NRK startet tv-sendinger i 1960, ble disse anleggene ombygget til også å kunne overføre fjernsyn.  Sveriges Television startet også sine sendinger i 1960, og i deler av Østlandsområdet kunne man ta inn denne sendingen, om enn med redusert bildekvalitet.  Uansett var det mange som syntes det var fint med et alternativ til NRK.

Men særlig da SVT2 begynte sendingene i 1970, utviklet det seg et større marked for mer avanserte mottakeranlegg, og ikke minst å binde sammen de ulike blokkene og borettslagene i et felles kabelnett.  Kabeloperatørene kunne også plassere sine mottakerantenner på høyder i terrenget, der tv-signalene fra Sverige var mye sterkere.  Dette kom særlig godt med da masten på Sunne-senderen i Sverige blåste ned i 1979, og signalene først var helt bort i lengre tid, for deretter å komme tilbake med redusert styrke.  Det var da mange steder ikke lenger mulig å få brukbare bilder fra Sverige, annet enn via kabelnettene.

Inntil 1970 var det mest såkalte kanalsett som ble brukt som forsterkere i kabelnettene, men tidlig på 1970-tallet ble de første bredbåndsforsterkere tatt i bruk.  Derved kunne kanaltallet økes uten at forsterkerne måtte bygges om for hver ny kanal.  Oppstarten av Sky Channel via satellitt i 1982 var innledningen til enda en ny epoke for kabel-tv, med et stadig større kanaltilbud.  TV3 startet sine satellittsendinger i 1984, og TVNorge i 1988.   I 1992 kom TV2 som den første norske riksdekkende kommersielle allmennkringkaster.  Uten kabel-tv hadde disse tv-kanalene ikke hatt noe marked.

Betal-tv med bruk av dekoder ble første gang lansert av Norkabel og Janco Kabel-TV i 1989.
De første digitale tv-sendingene startet i 1992 over Telenors THOR-satellitt.  Ti år senere, i 2002, kom de første digitale sendingene i kabel-tv-nettene.  Dette ga en betydelig økning i overføringskapasiteten, noe som var nødvendig for å holde tritt med økningen i programtilbudet, og gi plass til nye tjenester.

Først ute med bredbånd og telefoni over kabel-tv-nettet var UPC, som etablerte disse tjenestene i 1998, samtidig som det gamle telemonopolet ble opphevet, og Telenor fikk konkurranse på sine telefonitjenester.

Kabel-tv-bransjen i Norge har siden 1990 vært gjenstand for en betydelig konsolidering.  På slutten av 1980-tallet hadde Kabel Norge ca. 120 medlemmer.  Norkabel, som ble etablert i 1988, kjøpte opp en rekke kabelnett på øst- og sørlandet, og fusjonerte senere 1997 med Janco i Oslo, som allerede hadde tatt opp i seg Odd Ryghs anlegg på vestsiden av byen.  Dette selskapet ble senere til UPC Norge, som senere igjen er blitt til Get.  Pr. oktober 2010 har Get 420.000 abonnenter.

Omtrent samtidig med Norkabel etablerte Telenor sitt selskap TBK, som fikk en egen kabel-tv-divisjon, som kjøpte opp mange kabelnett i sør-, midt- og nord-Norge.  Dette selskapet er nå Canal Digital Kabel TV.  Pr. oktober 2010 har CDK 470.000 abonnenter.