Norge trenger superbredbånd

 

DN skrev onsdag at ”bånd er brede nok”, basert på en ny rapport fra Post- og teletilsynet (PT). I artikkelen erklærer PT-direktør Willy Jensen at kapasiteten i bredbåndsnettene langt fra blir utnyttet og at dette kan være et dilemma for videre investeringer.

 

Willy Jensen har rett i at få av dagens kunder har begynt å abonnere på de nyeste superbredbåndstilbudene som er lansert. Men dette betyr ikke at det ikke trengs videre utbygging av kapasitet i norske bredbåndsnett.

 

PTs rapport kan tvert imot brukes som en god dokumentasjon på den appetitten norske bredbåndsbrukere har på båndbredde, og at dagens positive utvikling raskt kan føre til kapasitetsutfordringer hvis det ikke fortsatt investeres tungt i denne infrastrukturen. Rapporten viser at 2 millioner av 2,2 millioner norske husstander har bredbånd, og at veksten i antall med ”høy” båndbredde er formidabel. Fra 2006 til 2010 har andelen abonnementer med over 8 Mbit/s vokst fra tilnærmet 0 til hele 26 prosent, og trafikken i norske bredbåndsnett vokser med rundt 60 prosent i året. De siste rapportene fra PT viser da også at det er de nye superbredbåndsnettene som har den sterkeste veksten – på bekostning av ADSL som ikke kan levere de samme hastighetene.

 

Stamnettene har, som Jensen påpeker, kapasitet til å håndtere dagens trafikk. Men når veksten i etterspørselen etter høyere båndbredde fortsetter, og alle husstander skaffer seg langt høyere hastigheter enn dagens landsgjennomsnitt på 6,3 Mbit/s, blir det behov for store oppgraderinger og videre utbygging av kapasiteten i alle ledd.

 

For på samme måte som for strømnettet eller telefoninett, er det ikke slik at bredbåndsnettene har kapasitet til at alle kan utnytte sin bredbåndstilkobling maksimalt og samtidig. I alle nett er det aggregerte trafikkpunkter som må oppgraderes. Bredbåndsaktørene står derfor foran store investeringer for fortsatt å kunne gi nordmenn tilgang til bredbåndsaksess i verdensklasse.

 

Hvis det ikke gis rammebetingelser til langsiktige investeringer, og muligheter til å utnytte bredbåndsressursene på en mest mulig effektiv måte, vil det kunne gi store konsekvenser og bremse innovasjon og verdiskapning i Norge.

 

En av konklusjonene som ble overlevert kulturminister Huitfeldt i rapporten ”TV, mangfold og valgfrihet” tidligere denne måneden, er da også viktigheten av at myndighetene legger til rette for lønnsomme infrastrukturinvesteringer for at norske kunder skal få enda større valgfrihet og mangfold i fremtiden.

 

Vi vil derfor be norske myndigheter se den tidlige interessen for superbredbånd som et bevis på at norske nettbrukere ønsker langt høyere hastigheter enn dagens landsgjennomsnitt tilsier, og vi ønsker velkommen visjonære politikkere som engasjerer seg i fremtidens IKT målsettinger.

 

Kabel-tv bransjen har de siste årene spilt en viktig rolle i å gi kunder valgfrihet og mangfold gjennom innovasjon og store investeringer, og vi står klar til å bidra til å realisere nye ambisiøse målsettinger for fremtidens norske IKT-samfunn.

 

Øyvind Husby

Styreleder Kabel Norge